NORHED II Project – Capacity Building in Higher Education within Rock and Tunnel Engineering in Nepal

Brief Introduction

NORHED II Project 70141 6; Capacity Building in Higher Education within Rock and Tunnel Engineering in Nepal is a collaboration project between Paschimanchal Campus, Institute of Engineering (IoE-WRC), Tribhuvan University (TU) of Nepal and Department of Geoscience and Petroleum (IGP), Faculty of Engineering (IV) of NTNU. The project is funded by the Norwegian Government through NORAD. The total budget of the project is slightly over 17 MNOK and IGP is the partner in the North and is responsible in the total management of this project. On the other hand, IoE-WRC is the south partner and is responsible in implementing activities assigned in Nepal. The project activities are managed by the project management team and approved by the steering committee meetings held annually.  

The project has 6 years period from January 2021 to December 2026. This collaboration project focuses on the implementation of MSc and PhD programs at the Institute of Engineering (IoE) of the Tribhuvan University (TU) in Nepal and at IGP-NTNU through production of MSc fellows and capacity enhancement of faculties within “Rock and tunnel engineering” at Paschimanchal Campus of IoE (IoE-WRC) located in the city of Pokhara.

Objectives of the Project

Following are the main aims and objectives of the project.

  1. Establish / strengthen MSc and PhD program within Rock and Tunnel Engineering
  2. Capacity buildup of IoE-WRC faculties/staff through PhD research and training
  3. Establish rock engineering laboratory for the enhancement of education and research
  4. Provide teaching help from IGP in order to implement the MSc program
  5. Establish solid base for future sustainability of the MSc program
  6. Establish solid base for student exchange and future research collaboration

————————————

Steering committee meeting of 2022

The first kick-off meeting of the project was held on 5th October 2021 which constituted a steering committee for the project. The first steering committee meeting was held on 15th June 2022 where review and approval of the meeting minutes of the kick-off meeting, achieved progress during the year 2021 and projected plan of activities for the year 2022 were made. On the same day a meeting was held between the Dean of Engineering Faculty (IV) of NTNU and Dean of Institute of Engineering (IoE).

In addition, on 21st June a meeting was held between Dean of IoE, NORHED II Project team and the officials at the International office of NTNU.

From left: IoE Dean Prof. Shashidhar Ram Joshi, IV Dean Prof. Olav Bolland, IGP Head Dr. Ute Mann, Senior advisor at International Office Ms. Ingvild Heggstad, Prof. Bjørn Frengstad and Prof. Krishna Panthi

Student mobility of 2022

This project aims to invite second year students of MSc program in Rock and Tunnel Engineering that started in 2020 at IoE-WRC with the help of IGP-NTNU. The first batch of 20 MSc students visited Norway with IoE Dean. The aim of the visit by the students is to observe and learn on how Norway builds tunnels and underground caverns, rock cut slopes and mining projects on a very cost effective and sustainable way. Such learning provides students an opportunity to learn about the capacity a rock mass can have, visualize on the rock support that is needed to strengthen the self-supporting capacity of the rock mass at each rock engineering project, tunnels, underground caverns and cut slopes.

In the following selected photos of the visit by MSc second year students are given.

Visiting students with IoE dean at the IGP laboratory

Visiting students with IoE dean, officials from the International Office of NTNU in front main building


Visit to Strindheim road tunnel in Trondheim. Engineering Geologist Helen Feragen from Norwegian Road Authority and Prof. Krishna Panthi explained about the Norwegian way of road tunnel design and construction. The photo was taken at the pumping cavern.

Students during the lecture by Engineering Geologist Helen Feragen from Norwegian Road Authority

Visit to Leirfossen Hydropower Project

Visit to the Powerhouse Cavern of Leirfossen Hydropower Project

Walking along the cable tunnel of Leirfossen Hydropower Project

Visit to Bratsett Hydropower Project at Berkåk.

Visit to Tunnel Museum at Hunderfossen. Thanks to Jan Rohde from NFF and Morten Reiten from Norwegian Road Museum for the wonderful receival and explanation about the tunneling history of Norway.

Visit to Gjøvik Icehockey Underground Hall, the world largest public underground arena.

Visit to the 24.5 KM long Lærdal Road Tunnel, the world longest road tunnel

Visit to Visness Kalk, a open pit marble mine located at Eide

Students listening Engineering Geologist Lars Emil Eide who is also among the owners of Visness Kalk Mine. Lars completed his study from IGB in 2015.

Visit to observe vertical rock cut at the Atlantic Highway. Students also learn about Atlantic Sub-sea tunnel located.

Students observing a road cut slope and strengthining work made along E39 at Vinjefjorden. Hlynur Gudmundson from the Norwegian Road Authority explained about the project.

Observation of the unlined Road Tunnel at Vinjefjorden. Students amazed with the unlined solution.

BRU21 conference 2022

Collaboration between academia and the oil and gas industry is essential to develop the best people and technical solutions for solving the challenges in the industry.

This week the BRU21 conference were arranged in Trondheim. BRU21 is NTNUs research and innovation program in digital and automatic solutions for the oil and gas industry.

At the conference, people from academia and the industry had the chance to meet to learn from each other and get inspired to develop the solutions for the future.

Gratulerer til jubilanter

Kjetil Eriksen, Knut Olav Solem, Rune Martin Holt, Madelein Wold og Knut Reitan Backe.

Nylig ble det satt pris på fem av våre ansatte som har hatt runddag.

Rune Martin Holt har fylt 70 år, Knut Reitan Backe, Madelein Wold og Knut Olav Solem har rundet 60 år og Kjetil Eriksen har blitt 50 år.

Jubilantene ble feiret med blomster, gaver, kaker og kaffe i kantina.

Gratulerer alle sammen!

Kom mai, du skjønne ekskursjon!

Mai er en tid for ekskursjoner, og i løpet av denne måneden skjer det mye spennende. Etter 2 år med pandemi og avlysninger ble det endelig tid for å kunne gjennomføre ekskursjoner igjen som før.

Tekst: Kristine Aasen Tonning, studentambassadør

I fjor var studentene i emnet «Strukturgeologi» så heldige å få gjennomføre den årlige ekskursjonen til Alta, og årets studenter har mye å glede seg til når de om få uker reiser dit. For fjorårets fjerdeklassinger ble den populære «hovedekskursjonen» dessverre avlyst, og da det samme skjedde i år benyttet de nåværende femteklassingene muligheten for en trivelig klasseforekomst her i Trondheim i stedet. For årets fjerdeklassinger ble det heller ingen hovedekskursjon i år, men flere planlegger tur våren 2023.

Ekskursjoner er ikke bare en viktig læringsarena for geofagsstudenter – Det er også en sosial arena hvor man kan bli bedre kjent med sin egen klasse og studentene på tvers av studielinjene. Dette er spesielt viktig etter to år preget av en digital undervisningshverdag. 

Feltkartlegging i Trolla med Ingeniørgeologi – Berg, videregående kurs

Studentene i emnet Ingeniørgeologi – Berg, videregående kurs har vært på feltkartlegging i Trolla i Trondheim. Målet for dagen var å forbedre praktiske ferdigheter i felt, samt å sette teori i praksis. Studentene fikk utdelt en tiltenkt tunneltrasé i området, og fikk oppgaven om å utføre enkle geologiske kartlegginger – blant annet for å kunne tegne sprekkerose. De fikk sett på svakhetssoner, sprekker, ulike bergarter og måle strøk og fall på flere skjæringer. Etter målingene fikk de prøve seg på å bruke ulike klassifiseringssystemer for å bestemme bergmassens karakteristikk. Takk til professorene Kristin Holmøy og Krishna Panthi for mye godt ingeniørgeologisk innhold!

Frøya/Hitra med Ingeniørgeologi – Berg, videregående kurs

Studentene i Ingeniørgeologi – Berg, videregående kurs har vært på ekskursjon til de undersjøiske tunnelene ved Hitra/Frøya – som en forlengelse av feltkurset i Trolla samme uke. De stoppet på mange spennende lokaliteter før de ankom Frøya, og fikk sett på blant annet skader etter utglidning/erosjon fra stormen Gyda ved Vinjeøra, stabilitetsutfordringer ved Vinjefjordsvegen, anleggsarbeider ved E39 Leirvika – Renndalen, E39 Bjønnahaugen og sett den vakre Thulitten ved Snillfjorden. Ekskursjonen inkluderte mange gode eksempler på skråningsstabilitet og stabilitetsproblemer tilknyttet tunneler.

Takket være Hlynur Guðmundsson – prosjektleder fra Statens Vegvesen, fikk studentene tilgang til å besøke flere anlegg i drift hvor de fikk et innblikk i hvordan ingeniørgeologer og anleggsarbeidere jobber sammen på prosjekter.  Fra Statens Vegvesen var også ingeniørgeolog Vegard Jakobsen med, som uteksaminerte fra Tekniske Geofag ved NTNU for noen år tilbake. I tillegg til mye spennende ingeniørgeologisk innhold, kunne han bidra med gode råd til studentene om hvordan veien etter studiet kan være.

Feltkurs til Bergen med Petroleumsfag

Studentene fra petroleumsfag har vært på feltkurs i Bergen, og blant annet besøkt en av verdens største borerigger, «West Bollsta». Her fikk studentene innsikt i hvordan utstyr for petroleumsindustrien produseres og vedlikeholdes. De fikk møte folk fra industrien, stille de spørsmål og høre om hvordan deres karriereveg har vært. De ble tatt godt hånd om av flere fra både Odfjell Drilling, CCB Subsea AS og TechnipFMC – som bidro til to lærerike og inspirerende dager.

Osloekskursjonen med Norges geologi og georessurser

Studentene i førsteklasse Petroleum, Tekniske Geofag og Geologi har vært på ekskursjon i emnet Norges geologi og georessurser til Oslofeltet. 

Grunnet rifting og magmatisk aktivitet i perm har Oslofeltet sunket ned og det er bevart både prekambriske bergarter og store deler av den kambrosilurske stratigrafien. Området består av en variasjon av magmatiske, sedimentære og metamorfe bergarter – Dette gjør området ypperlig som læringsarena for geofagsstudenter. 

Studentene har under ekskursjonen lært om stratigrafien i Oslofeltet, forholdet mellom ulike bergartsdannende prosesser og hvordan store krefter påvirker de sedimentære lagdelingene. De har også fått lett etter fossiler i de kambrosilurske sedimentære bergartene. Studentene melder om en meget flott og lærerik dag i Oslofeltet. Takk til ekskursjonsholder Allan Krill! 

Tur til Storfosna med Sedimentologi og stratigrafi

Studentene i emnet sedimentologi og stratigrafi har vært på en helgeekskursjon til Storfosna og Kråkvåg i Ørland kommune. Underveis stoppet de på flere lokaliteter, og for hvert stopp gjorde de sedimentologiske observasjoner som ga grunnlaget for en feltrapport som skulle skrives etter kurset. Ved hver lokalitet ble det satt i gang gruppediskusjon om hva som ble observert, og studentene fikk mulighet til å delta aktivt under hele ekskursjonen og lære mye av ekskursjonsholderne. Formålet med ekskursjonen var for studentene å lære seg hvordan sedimentologiske observasjoner og tolkninger kan gjøres.

Studentene besøkte tre ulike formasjoner i løpet av tre dager ved kysten. Den eldste formasjonen er Kråkøya granitt-konglomerat fra undre devon. Formasjonen over denne ble også besøkt, Storfosnaformasjonen fra undre til midtre devon. Den ble besøkt fra Kommersøya, Kråkvåg nær Hylla, Storfosna nær brua til Fosenheia og ved fergeterminalen ved Kuppelvikneset. Den yngste formasjonen som ble besøkt er Fosenheiaformasjonen fra undre til midtre Devon, og ble besøkt på Fosenheia.

Tur til Åndalsnes med Ingeniørgeologi – Løsmasser, videregående kurs

Studentene i emnet Ingeniørgeologi – Løsmasser, videregående kurs har vært på ekskursjon til Åndalsnes. På veien fikk de besøkt mange spennende lokaliteter, og vært innom blant annet jettegrytene ved «Mågålaupet» i Drivdalen og fjellpartiet «Mannen» i Romsdalen.  

De fikk også et meget lærerikt besøk hos Isfjorden vannverk i Rauma kommune, hvor de fikk omvisning på vannverket, sett på grunnvannsbrønner og renseprosesser samt sett hydrogeologi og ingeniørgeologi i praksis med nyttig kunnskap meddelt fra professor Bjørn Frengstad.  Gjennom ekskursjonen fikk studentene sett på ulike kvartærgeologiske trekk i Trollheimen, Dovrefjell og Sunndalen – og professor i kvartære avsetninger, Ola Fredin hadde mye spennende å lære bort.  I flere av dalene var det mange spor etter tidligere skred, og studentene var så «heldige» at de også fikk sett noen nylige skred der oppryddingen enda ikke var ferdig – og fikk dermed muligheten til å diskutere om hva som kunne ha skjedd, type skred og eventuelle sikringsmuligheter som kunne ha vært aktuelle. 

Tur til Alta med Strukturgeologi (vår 2021)

Årets studenter i Strukturgeologi skal snart reise på den ukelange ekskursjonen til Alta med professor i strukturgeologi, Allan Krill. Ekskursjonen har i mange år vært svært populær blant studentene, og den er kjent for å styrke studentenes geologiske kunnskap, men også sosiale samhold. Studentene bor i hytter på Alta Camping, og tar daglig buss til fjellområdet Lille Raipas. Det er få som kjenner området bedre enn Krill, og han har svært mye god kunnskap å lære bort til studentene.

I en uke går studentene rundt i området og kartlegger hva de ser – både av berggrunn, stratigrafi og strukturgeologiske formasjoner. Kartleggingen gjøres på egenhånd av studentene, og dersom de har spørsmål, sender de en melding til Krill og avtaler møtested – og like etter er han på plass og klar til å hjelpe. Krills engasjement smitter raskt over på studentene! Studentene går sammen to og to hele dagen i ca. seks dager. De kartlegger i eget tempo, og får god tid til å besøke hele området. På bildet til høyre ser vi Stian og Fredrik fra Tekniske Geofag som spiser lunsj sammen og har en pause fra kartleggingen. På ettermiddagene lager studentene middag sammen på hyttene og har tid til å være sosial med klassen

Byvandring i Trondheim med Ingeniørgeologi – Løsmasser, videregående kurs

Studentene i Ingeniørgeologi – Løsmasser, videregående kurs har vært på byvandring i Trondheim sentrum med professor og kvartærgeolog Ola Fredin. Studentene besøkte mange spennende lokaliteter, og i tillegg til kvartærgeologisk innhold var turen også fylt med lærdom om ingeniørgeologiske og «bygeologiske» utfordringer i og omkring Trondheim sentrum.

Ruten startet ved PTS rett utenfor klasserommet, bort til Gløshaugen og Dødens dal, videre til Singsaker og Duedalen, deretter til Bakklandet og Gamle bybro. Studentene lunsjet sammen på Marinen, før ferden gikk videre til Domkirka, Olavskilden og Skipakrok. Byvandringen endte med besøk til Brattøra, Nyhavna og Strindheimtunnelen. På forhånd ble det utdelt en ekskursjonsguide, og hver lokalitet hadde oppgaver som studentene skulle prøve å løse underveis i grupper.

Aktuelle tema på de ulike lokasjonene var blant annet kvikkleire og historiske skred, skredfare og beredskap mot skred, landskapsutvikling, landheving, hydrologi, hydrogeologi, kvartærgeologi og miljøgeologi i Trondheim. Ekskursjonen var meget lærerik, og studentene satte stor pris på å lære mer om geologien i nærmiljøet.

Les me rom våre studier her https://www.ntnu.no/igp/studier

STUDENT VED IGP

Hvordan er det å være student hos oss?

VI HAR SAMLET NOEN AV DE MEST VANLIGE SPØRSMÅLENE OM STUDIENE VED IGP, NTNU

Hvordan ser en vanlig dag ut på studiet?

Dagene varierer mye ut ifra hvilket årstrinn du er på. I løpet av de to første årene på studiet er det ofte mange forelesninger og øvinger i løpet av uka. Du vil ha 4 ulike emner hvert semester (eller tilsvarende 30 studiepoeng), og det er vanlig med ca. 4-5 timer forelesninger i hvert fag hver uke. Ofte har man 2*45 min forelesning 2-3 ganger i uka i hvert fag. Det er også vanlig med såkalte øvingstimer, hvor man jobber med oppgaver i faget og man kan få hjelp av eldre studenter (student-assistenter), stipendiater eller forelesere. Ofte er både øvingstimer og forelesninger frivillige å delta i, men det er sterkt anbefalt.

Mellom forelesninger /øvingstimer er det vanlig å spise lunsj med studievenner, eller jobbe med skolearbeid på grupperom etc. Etter de to første årene blir arbeidet på studiet mer og mer selvstendig. Mengden forelesninger og øvingsoppgaver i løpet av uken minker – og arbeid på eget initiativ øker. Det er fortsatt vanlig med forelesinger og øvinger, men mengden gruppearbeid og prosjekt øker. Det vil være ekskursjoner, lab, bedriftsbesøk og andre aktiviteter som krever diverse etterarbeid. Dette kan være utarbeidelse av geologiske kart, lab-rapporter eller fremvisning av feltarbeid etter ekskursjoner.

Hva er øvinger?

Øvingsoppgaver, eller såkalte øvinger er oppgaver tilknyttet pensum og eksamen som utgis av foreleser. Ofte er det obligatorisk å gjennomføre et visst antall øvinger for å kunne ta eksamen i faget. Enkelte ganger kan øvingene telle på sluttkarakteren i emnet, og dette vil da typisk tilsvare 10-20% av sluttkarakteren.

Det vil alltid være mulig å få hjelp til å løse øvingsoppgavene. Oppgavene vil som oftest utleveres i god tid i forveien, slik at man har minst en uke på å fullføre øvingen før innlevering. Ofte vil et emne ha mellom 8-12 øvinger. Hvis det utgis 12 øvinger, er det typisk krav om 10 godkjente. For å få en øving godkjent kreves det ofte at 60-80% er riktig, eller gjort et brukbart forsøk på.

Hvordan er studiehverdagen ulik fra en hverdag på vgs?

Skolehverdagen på dette studiet er preget av mye mer selvstendig arbeid enn på videregående. Man velger selv om man ønsker å gå i forelesning (det er ofte ikke obligatoriske forelesninger), men ansvaret for å lære det du skal har du fullt og helt selv. Det er ingen som følger opp om du lærer det du skal eller ikke, men du vil alltid ha studentassistender og forelesere som kan hjelpe deg underveis hvis du står fast. Denne friheten kan være litt vanskelig å bruke fornuftig i starten av studiet, men det er veldig mange studenter som setter pris på å kunne styre sin egen hverdag.

Nivået på NTNU er naturligvis høyere enn på vgs. I mattefagene vil de første timene være repetisjon av fagstoff fra R1 og R2, og går etter hvert over i nytt stoff. I geofagene starter man alltid fra bunn, siden det alltid vil være flere i klassen som ikke har hatt geofag på videregående. Det samme gjelder med kjemifaget som man har 1.året.

Dersom man er usikker på stoffet som gås gjennom i løpet av timene vil det alltid være mulighet for å spørre foreleser spørsmål enten underveis i forelesningen eller etter. De er også stort sett alltid tilgjengelig på e-post eller sitt kontor for spørsmål studentene måtte ha.

Selv om man er relativt få personer klassen på våre studier, vil man ofte ha fag sammen med studenter fra andre studier. I de store fellesfagene som Matte 1, Matte 2, Kjemi, Statistikk og Fysikk vil man typisk være med over 500 andre studenter. Det er dermed slik at foreleserne ikke kjenner elevene på samme måte som på videregående. I øvingstimer derimot, er det vanlig at studentene blir delt opp i mindre grupper hvor man blir kjent med gruppen sin og studentassistenten i gruppen.

Som student ved IGP kan du bli medlem i Bergstuderendes Forening

Kan man se forelesninger digitalt?

Før Covid-19 pandemien var det ikke så vanlig med digitale forelesninger. Etter pandemien ble det mer og mer vanlig med digitale forelesninger, og de fleste foreleserne har mulighet til å ta opptak av forelesningen. Nå (vår 2022) tilbyr de fleste foreleserne en hybrid-løsning, der studentene selv kan velge om de ønsker å følge forelesningen digitalt hjemmefra eller fysisk i klasserom på skolen. Dersom man ikke har mulighet til å delta fysisk og forelesningen av en eller annen grunn ikke tas opp/streames, vil foreleser uavhengig av dette alltid legge ut relevant lesestoff / PowerPoint-versjon av forelesningen.

Hva skjer om man må være borte fra skolen / er syk?

Vanligvis er det ikke obligatorisk oppmøte i fagene, så det er ikke noe praktisk man må fikse dersom man er borte en dag eller to. Likevel vil det ofte være nødvendig å ta igjen fagstoff som ble undervist, men dette blir lagt ut av foreleser i etterkant av forelesningen. Dersom man er borte under en obligatorisk aktivitet (f.eks. Lab eller spesiell forelesning) kan man enten snakke med foreleser for å finne en løsning eller få vanlig lege-erklæring hvis ikke noe annet lar seg gjøre. Vanligvis er ikke dette noe problem.

Hva er IGP?

IGP står for «Institutt for Geovitenskap og Petroleum». Vi er en del av NTNU og holder til ved Valgrinda, ca. 5 minutt gange fra Gløshaugen. I løpet av de første årene på studiene vil fagene stort sett holdes på Gløshaugen, og etter hvert i løpet er man nesten kun på Valgrinda. Bygget heter PTS NTNU (Petroleumteknisk senter ved NTNU) og ligger i S.P Andersens veg 15a. Der jobber også forskere fra NTNU og Sintef. PTS har mange laboratorier, blant annet en meget velutstyrt bergmekanisk lab med sjeldne maskiner og utstyr det finnes kun få andre steder i Europa og resten av verden.

Hvilke studier tilbys ved IGP og hva er forskjellen på studiene?

Ved IGP tilbys det flere ulike studieprogram, både på bachelor- og masternivå. Det er også mulig å gjennomføre PhD (doktorgrad) hos oss etter fullført mastergrad. Som et 3-årig bachelorprogram tilbys studiet Geologi. Som 5-årig sivilingeniør tilbys studiet Tekniske Geofag og studiet Petroleumsfag. Etter fullført bachelorgrad (enten hos NTNU eller et annet universitet) tilbys de 2-årige masterprogrammene Master i Geologi, Petroleumsfag, Petroleum Engineering og Petroleum Geosciences. De to sistnevnte er studier for både norske og internasjonale studenter, og her er det ofte studenter fra hele verden som kommer for å studere hos oss. I dag har vi på instituttet utvekslingselever fra blant annet Danmark, Indonesia, Kina, Sør-Korea og Iran. Instituttet tilbyr også videreutdanning i Ingeniørgeologi for bygge- og anleggsledere i underjordsarbeider.

Du kan lese mer om våre studier her

Og har du flere spørsmål kan du kontakte en av våre studentambassadører:

Geologi: Bendik Standal Frantzen bendik.frantzen@ntnu.no
Tekniske geofag: Kristine Aasen Tonning kristineaat@hotmail.no
Petroleumsfag: Andrea Skog skogandrea@gmail.com

På skattejakt med en utdanning i Tekniske Geofag

Intervju med tidligere student – Astrid Wall

Vi har hatt gleden av å intervjue tidligere IGP-student Astrid Wall. Astrid studerte tekniske geofag med hovedretning mineralproduksjon og teknisk ressursgeologi, og leverte sin masteroppgave i juni 2021.  Etter endt studie fikk hun muligheten til å være trainee i Norsk bergindustri, og er nå inne i sin første av tre perioder der.

Om studievalg og -retning

Astrid valgte fordypning i mineralproduksjon og ressursgeologi, med videre fordypning i ressursgeologi. Selv om hun valgte å fordype seg i dette, var hun likevel interessert i mineralproduksjon og tok fag derfra. Hun sier hun har erfart at det til syvende og sist ikke har noe å si hvilken av disse underretningene man velger.

Astrid valgte å denne fordypningen fordi det etter hennes mening er den mest direkte bruken av geologi i industrien. «Jeg synes det er utrolig spennende å jobbe med en så konkret verdiskapning, og ettersom jeg har lært hvor essensielle mineralske råstoffer er i det grønne skiftet, elektrifisering og mange av de store utfordringene vi står ovenfor i dag ga det meg mye motivasjon til å gå inn i denne bransjen. Som et ordentlig realfagsmenneske synes jeg også mye av teknologien som inngår i gruvedrift, spesielt oppredning, er veldig spennende» sier hun.

Hun nevner at «skattejakt»-aspektet appellerte veldig til henne, og etter hun begynte på tekniske geofag fant hun virkelig sin greie. Det er derimot ikke sagt at Astrid alltid har visst at geofag var det rette for henne.

Før hun begynte på tekniske geofag prøvde hun flere andre studier, og vurderte lenge å gå medisinstudiet. Hun testet ut både årsstudium i biologi og kjemi og sivilingeniør-studiet i fysikk og matematikk – før hun til slutt prøvde seg på tekniske geofag. Hun hadde lenge en plan om å ta høyere utdanning, men tanken på å ta en utdanning innen geofag vokste først frem etter å ha hatt geofag på videregående. «Som mange andre ble jeg fenget av geofag på videregående, som var et av mine favorittfag. Dette ser ut til å være en gjenganger for mange av de som velger Tekniske Geofag og Geologi på universitetet» sier Astrid. Hun nevner også at gruvedrift og mineralproduksjon var noe hun nesten ikke viste fantes i Norge, og at dette er noe industrien bør jobbe med framover.

«Det er altså ingen skam i å prøve litt forskjellig. Jeg synes i hvert fall det var veldig vanskelig å velge studium kun ut ifra det man leser på nettet, men ved å teste ut studiet merker du fort om dette passer for deg eller ikke», legger hun til.

Astrids reise etter studiet

Astrid har fått muligheten til å bli med på en traniee-ordning med Norsk Bergindustri, hvor hun i løpet av 18 måneder skal jobbe for tre ulike bedrifter. For tiden er hun inne i sin første periode, nå hos Nussir ASA. Her får hun muligheten til å prøve mye forskjellig innen sitt fag, samtidig som hun lærer mye nytt og får være med på mange spennende prosjekter. «Ettersom Nussir fortsatt har få ansatte har jeg fått prøve veldig mye forskjellig, blant annet har jeg arbeidet med ESG og bærekrafts-standarder, som er et tema med økende fokus i bransjen. Jeg har også vært med på å lage en kommunikasjonsplan, lage animerte informasjonsfilmer og presentere bedriften for skoleelever. De siste månedene har jeg jobbet mye med detaljplanlegging av oppredningsverket som skal bygges og forespørsler på prosessutstyr hos leverandører. Jeg tror mine arbeidsoppgaver i Nussir bærer preg av at bedriften er liten og ikke har drift i dag, og dermed er veldig annerledes enn oppholdet hos de andre Trainee-bedriftene vil bli” sier hun. Nussir er en relativt liten bedrift, så her har Astrid blitt eksponert for mange ulike arbeidsoppgaver på kort tid. Hun har fått prøve seg på oppgaver innen alt fra grafisk design til kapitalinnhenting og detaljplanlegging av oppredningsverk. «Dette har vært utrolig lærerikt og har gitt meg en mye større forståelse av hvordan en bedrift drives, fra ledelsesnivå til drift.» sier hun.

Jobbsøking og tips til nåværende studenter

Underveis i studietiden hadde Astrid både stilling som studentassistent i ulike fag ved instituttet, samtidig som hun jobbet som instruktør på SIT trening. Fra mars 2020 til traineestillingen begynte i 2021 hadde hun deltidsstilling hos Nussir, og tilbrakte sommeren 2020 hos Brønnøy Kalk. 6 måneder før endt studium fikk hun tilbud om trainee-stillingen. «Jeg hadde sett meg ut Trainee-stillingen ganske lenge, og la derfor mye arbeid i søknad og intervju. Jeg tok det derfor relativt rolig med tanke på jobbsøking frem til Trainee-stillingene ble lagt ut. Når det er sagt så er mitt inntrykk av bergindustrien i Norge at det er for lite fokus på rekruttering utenfra. Da jeg skulle søke både sommerjobber og fast jobb etter studiet synes jeg det var vanskelig å finne både relevante stillinger og kontaktinformasjon. Jeg har nå fått inntrykk av at det er mye enklere å få nye jobber når man først er «inne i bransjen», men med tanke på rekruttering er det definitivt en jobb å gjøre i bergindustrien.» sier hun. Hun råder nåværende studenter til å ringe bedriftene direkte for å høre ang. jobbmuligheter. Selv hadde hun sendt utallige e-poster til kontaktpersoner og felles mailadresser uten noe særlig svar. Etter hun tok kontakt via telefon merket hun at ting begynte å løsne for henne, da hun fikk muligheten til å formidle til arbeidsgiver hvem hun var og hvilken kunnskap hun satt inne med. Hun trekker frem viktigheten av å prøve å skaffe seg kontakter i bransjen via f.eks. sommerjobb eller deltidsjobb underveis i studiet. «Mitt engasjement hos Nussir gjennom studietiden har virkelig vært en døråpner inn i bransjen for min del, og mange bedrifter er interesserte i hjelp fra studenter til prosjekter de selv ikke rekker å priorotere. Det aller viktigste er å vise engasjement og at du selv kan ta initiativ!» sier Astrid.

Petroleumskvelden 2022

Nylig arrangerte petroleumsstudentene i 3.klasse Petroleumskvelden 2022. Det var en meget vellykket kveld med masse god mat og drikke. Temaet for kvelden var: «Petroleumsstudentenes framtid. Hva kan vi som petroleumsstudenter bidra med framover?». Studentene fikk mange spennende og motiverende svar i innleggene fra bransjen. 

Vi vil gi en stor takk til bedriftene som tok seg tid til å stille opp på en kveld som dette. Sval Energi, SINTEF, Aker BP ASA, Vår Energi, THREE60 ENERGY, Consedo og Wintershall Dea. Studentene er veldig fornøyde med kvelden og gleder seg til neste år!

The 2022 Petrobowl team

The PetroBowl competition pitches SPE student chapter teams against each other in a series of quick-fire rounds, answering technical and nontechnical industry-related questions. This year, Europe PetroBowl Regional Qualifier will be held on 7 – 9 March 2022 in Annual Student Energy Congress (ASEC) 2022 hosted in Zagreb, Croatia.

The NTNU PetroBowl 2022 Team consist of Luis C Alvarez – MSc Student Petroleum Engineering – Specialization Drilling Engineering, Wilson Wiranda – MSc Student Petroleum Engineering – Specialization Reservoir Engineering and Petrophysics, Karl Jørgen Abbouchy – MSc Student Petroleum Engineering – Specialization Production Technology, Stefan Catalin Craciun – MSc Student Petroleum Geosciences – Specialization Petroleum Geophysics and Mehman Ahmadli – PhD Student in Subsea Technology

Petrobowl 2022 NTNU team is sponsored by BRU21 (https://www.ntnu.edu/bru21) and SPE Trondheim Section

About Petrobowl: https://lnkd.in/dWN7pir7
About ASEC 2022: https://lnkd.in/dd85H-M5

Good luck!