Kan geovarme hentes ut i områder med mye kvikkleire?

I Nardovegen i Trondheim skal det bygges 800 nye studentboliger. I sommer har det blitt utført prøveboring og testing av ulike isolasjonsmetoder for å hente ut geovarme på trygg måte i områder med kvikkleire. Resultatet av undersøkelsene kan få stor betydning for fremtidig bærekraftig utbygging i Trondheim og andre steder med lignende utfordringer. Prosjektet er et samarbeid mellom Studentsamskipnaden i Trondheim, Asplan Viak, Multiconsult og Båsum Boring, og med på laget er flere master og PhD studenter fra NTNU som har bistått med gjennomføring og analyse av resultatene.

Ormel jernoksiderende bakterier

Visste du at Norge har stort potensial til å bruke grunnvann til oppvarming og kjøling? Melhus og Elverum er foregangskommuner for bruk av oppumpet grunnvann til varme- og kjøleformål.
I forskningsprosjektet ORMEL 2 («Optimal ressursutnyttelse av grunnvann til oppvarming og kjøling i Melhus») jobbes det med å forbedre driften av grunnvannsbaserte grunnvarmesystemer. Mange av anleggene i Melhus sliter med jernoksid-utfellinger. Disse dannes ved at jern løst i vannet reagerer med oksygen og danner jernoksid-mineraler som feller ut. Målinger med gjennomstrømningscelle har påvist lave konsentrasjoner av oksygen i grunnvarmeanleggene. Dette har ledet undersøkelsene i retning av mikrobiologiens verden, og såkalte jernoksiderende bakterier som kan bidra til omfattende jernoksidasjon selv ved lave oksygen-konsentrasjoner.

Ormel gjennomstrømningscelle

Visste du at Norge har stort potensial til å bruke grunnvann til oppvarming og kjøling? Melhus og Elverum er foregangskommuner for bruk av oppumpet grunnvann til varme- og kjøleformål.
I forskningsprosjektet ORMEL 2 («Optimal ressursutnyttelse av grunnvann til oppvarming og kjøling i Melhus») jobbes det med å forbedre driften av grunnvannsbaserte grunnvarmesystemer. Mange av anleggene i Melhus sliter med jernutfellingsproblemer. Disse tetter igjen blant annet brønnfiltre og varmevekslere, og medfører store vedlikeholdskostnader. Utfellingspotensialet til vannet som pumpes opp bestemmes i stor grad av vannkjemien. Derfor har en gjennomstrømningscelle blitt lagd og brukt for å sikre pålitelige kjemiske data uten luftinnblanding.

Brønnrens Ormel

Visste du at Norge har stort potensial til å bruke grunnvann til oppvarming og kjøling? Melhus og Elverum er foregangskommuner for bruk av oppumpet grunnvann til varme- og kjøleformål. Jevnlig «brønnvask» er nødvendig viser forskningen fra ORMEL-prosjektene – Optimal ressursutnyttelse av grunnvann til varme og kjøling i Melhus og Elverum. Brønnvasken øker infiltrasjonskapasiteten til denne returbrønnen for grunnvann ved å fjerne utfellinger og sedimenter som bygger seg opp over tid. Pålitelige data og forståelse av grunnvannets vannkjemi er avgjørende for målrettede rensetiltak.

Om ORMEL: Prosjektet har fulgt opp eksisterende grunnvarmeanlegg og har nå klare forbedringsforslag til hvordan anleggene skal utformes, driftes og vedlikeholdes. Fra 2015 og til nå er grunnvannsressursene i sentrumsområdene kartlagt, og den tekniske kompetansen har økt betydelig på alle nivåene i verdikjeden. Melhus har vært prosjekteier, og Elverum var med i første fase. I tillegg har Norwegian University of Science and Technology (NTNU), NGU, Asplan Viak AS, Gjøvaag og University of Oslo (UiO) deltatt. Nøkkelen til de gode resultatene er det unike samarbeidet internt i prosjektgruppen, og med eierne av grunnvarmeanlegg. ORMEL-prosjektene har bidratt med mange masteroppgaver og to pågående PhD-oppgaver, og er støttet av Regionale forskningsfond Midt-Norge.

Ola Fredin has been hired as Professor

Ola Fredin has been hired as Professor in Engineering Geology of Soils, at the Department of Geoscience and Petroleum. He took a MSc in Earth Sciences at Stockholm University and then continued with a PhD in Quaternary geology at the same University in 2004. He did a postdoc at University of Bergen and then the Geological Survey of Norway (NGU) in Trondheim, where he in 2008 was hired for the Quaternary geology group. He has also upheld an Adjunct Professor position at the Geography Department, NTNU, mainly teaching GIS and glacial landforms and processes.

Ola’s research focuses on Quaternary deposits and landforms with emphasis on landscape- and climate change. This research is mainly focused to Norway and Scandinavia, but also with study areas in Russia and Antarctica. He commonly maps landforms and deposits using GIS and remote sensing data, together with stratigraphic and chronological studies in the field. He often uses various laboratory analyses such as XRD, XRF to characterize the sediments combined with in-situ cosmogenic nuclides to add a chronological framework.

Ola has a dual Norwegian/Swedish citizenship, is married with three teenage children and lives in Malvik.

Welcome Ola!

ORMEL-prosjektene – Optimal ressursutnyttelse av grunnvann til varme og kjøling i Melhus og Elverum

Melhus og Elverum er foregangskommuner for bruk av oppumpet grunnvann til varme- og kjøleformål. Fra 2015 og til nå er grunnvannsressursene i sentrumsområdene kartlagt, og den tekniske kompetansen har økt betydelig på alle nivåene i verdikjeden. Vi har fulgt opp eksisterende grunnvarmeanlegg og har nå klare forbedringsforslag til hvordan anleggene skal utformes, driftes og vedlikeholdes. Melhus har vært prosjekteier, og Elverum var med i første fase. I tillegg har NTNU (IGP prosjektledelse og EPT), NGU, Asplan Viak, Gjøvaag og UiO deltatt. Nøkkelen til de gode resultatene er det unike samarbeidet internt i prosjektgruppen, og med eierne av grunnvarmeanlegg. ORMEL-prosjektene har bidratt med mange masteroppgaver og to pågående PhD-oppgaver, og er støttet av Regionale forskningsfond Midt-Norge.

Gjenvinning er bare en liten del av løsningen

Grønt Punkt Norge sieri en nylig publisert TV-reklame at resirkulering vil føre til «at vi slipper å hogge ned trær, suge ut olje og sende folk ned i gruver». Er det virkelig slik at resirkulering er løsningen på alt? Les kronikk ført i pennen av Kurt Aasly og Steinar Ellefmo

Les kronikken på Adressa her

Førsteamanuensis, Kurt Aasly
Førsteamanuensis, Steinar Ellefmo

Statens vegvesen finaniserer modellforsøk av fjellforankring med stag

Prosjektet går ut på å utføre modellforsøk i laboratoriet for å se nærmere på hvordan brudd i bergmassen oppstår og forløper ved overbelastning av forankringsstag. Brudd og bruddforløp har stor betydning ved dimensjonering av slike stag og er ett av de største usikkerhetene ved dagens beregningsmetoder. Spesielt vil det bli sett på hvilke effekter trykkbuer indusert av belastningen av staget kan ha på det bruddmekaniske.

Forskningsprosjektet vil i korte trekk bestå av å bygge en rigg, omtrent 2×3 meter, utføre tester i denne og vurdere resultatene. I riggen vil det bli laget en «bergmasse» av eksempelvis kalksteinblokker, granittblokker, teglstein eller betongblokker. I bergmassen vil det bli støpt inn et «stag» som vil bli belastet slik at det blir brudd i «bergmassen». Riggen vil ha installer jekker slik at man får simulert horisontalspenninger og sikre innspenning. Riggen vil ha installert en rekke ekstensometer for å måle deformasjon, samt at man vil bruke et kamera og Digital Image Correlation (DIC) som måler deformasjon ved å spore punkters forflytning over tid. Studenten fordyper sin kunnskaper i emnet via en grundig litteraturstudie, deltar i utbygging .

To prosjekt- og masteroppgaver blir involvert i prosjektet. Hanna Høgset og Karsten Sannes Aasbø skal fordype seg i stagforankring via en grundig litteraturstudie, deltar i planlegging, bygging av testerigg, tester målingsutstyret og i modellforsøk på riggen, og utfører numerisk modellering med kode UDEC. Litteraturstudien ser på gjennomføring av modellforsøk i bergmekanikken og geoteknikken og hvordan man overfører dette til beregningsmetoder, både analytiske og numeriske.

Hanna Høgset, student IGP, Are Håvard Høien, Statens Vegvesen, Karsten Sannes Aasbø, student IGP og Charlie Chunlin Li, professor IGP

Mesteparten av energibehovet til bygningsmasser i Norge kan dekkes av grunnvarme

Det bores for fullt i Norge etter grunnvarme. Antallet energibrønner nærmer seg 40.000. Mesteparten av energibehovet til bygningsmasser i Norge kan dekkes av grunnvarme og det kan være et alternativ til vindparker og solcelleanlegg, sier førsteamanuensis Randi Kalskin Ramstad.

Les sak om dette i Dagsavisen:
Grunnvarme

Ny teknologi fra NTNU skal stabilisere norges farligste fjell

Åkneset på Sunnmøre beskrives som norges farligste fjellmassiv. Hvis Åkneset faller, vil en enorm flodbølge på 40 meter ramme blant annet Geiranger.  NTNU og NVE har nå inngått en samarbeidsavtale om utvikling av teknologi og metoder for å sikre ustabile fjell.