Emily Barnabas Kiswaka defended his thesis for the PhD degree

Emily Barnabas Kiswaka has defended his thesis for the PhD degree. The title of the academic thesis was: « Permian-Triassic Depositional Systems in the Norwegian Sea Areas».

The Assesment Commitee consisted of Professor Ronald J. Steel, University of Texas, USA, Professor Snorre Olaussen, The University Centre in Svalbard and Adjunct Professor Atle Mørk, NTNU.

Adjunct Professor Atle Mørk, Department of Geoscience and Petroleum, NTNU, has been the Administrator of the Committee.

Associate Professor Maarten Felix, Department of Geoscience and Petroleum, has been the candidate’s main supervisor. Adjunct Professor Arve Næss, Department of Geoscience and Petroleum, has been the candidate’s co-supervisor. Congratulations Emily!

Priyanka Dhar defended her thesis for the PhD degree

Priyanka Dhar has defended her thesis for the PhD degree at Department of Geoscience and Petroleum . The title of the academic thesis was: »Novel reagent system in metal sulphide flotation». The Assesment Commitee consisted of Professor S. Subramanian, Indian Institute of Science (IISc), Bangalore, India, Professor Saija Luukkanen, University of Oulu, Finland, Associate Professor Eske Bjørn, NTNU.

Associate Professor Bjørn Eske Sørensen, Department of Geoscience and Petroleum, NTNU, has been the Administrator of the Committee. Associate Professor Randi Kalskin Ramstad, Department of Geoscience and Petroleum has been Co-Administrator.

Associate Professor Maria Thornhill, Professor Hanumantha Rao Kota, Priyanka Dhar , Associate Professor Bjørn Eske Sørensen and Assosciate Professor Randi Kalskin Ramstad

Professor Hanumantha Rao Kota, Department of Geoscience and Petroleum, has been the candidate’s main supervisor. Associate Professor Maria Thornhill, Department of Geoscience and Petroleum, has been the candidate’s co-supervisor.

Congratulations Priyanka!

Medie- og kommunikasjonstrening for forskere|Media and communication training for researchers

Kommunikasjonsavdelingen tilbyr medie- og kommunikasjonstrening til NTNUs forskere. De har tre nye kurs for høsten 2020.

Forskere er den viktigste stemmen NTNU har i samfunnsdebatten. Mange deltar allerede, men det er plass til mange flere. Det er også et klart mål i NTNUs strategi «Kunnskap for en bedre verden» at våre perspektiver, ideer og resultater blir bedre kjent og brukt.

Les mer om kurset på Innsida og meld deg på her

 

2 nye SFI-tildelinger

I dag kom den gledelige nyheten om at vi er partner på 2 SFI’er.

Dette gjelder «SWIPA» – Center for Subsurface Well Integrity, Plugging and Abandonment. Her er SINTEF vertsinstitusjon, og de andre partnerne er UiS, IFE og NORCE

Den andre er «Centre for Geophysical Forecasting». Her er NTNU ved IES vertsinstitusjon, og i tillegg til NTNU er NORSAR partner.

Disse to SFI’ene vil gå i 8 år og IGP vil få betydelig midler til forskning, spesielt i form av PhD og PostDocs.

Les mer om tildelingen her: https://www.forskningsradet.no/nyheter/2020/22-nye-sentre-for-forskningsdrevet-innovasjon/?utm_campaign=12-06-2020&utm_medium=email&tum_source=apsis#CGF

Gratulerer til dere alle, og ikke minst til de av dere som har gjort denne suksessen mulig!

NTNU partner in new SFI – Center for Subsurface Well Integrity, Plugging and Abandonment (SWIPA)

By 2050, 7,000 oil wells in the North Sea will be shut down and plugged. It is important to do this in a safe, environmentally and financially sound manner.

Today, the good news came that NTNU, together with Sintef, NORCE, IFE and the University of Stavanger, has been awarded funding by the Research Council to a new Center for Research-Driven Innovation (SFI) that will work on plugging and shutting down oil wells. The Center, which is led by Sintef, has been named the Center for Subsurface Well Integrity, Plugging and Abandonment (SWIPA)

Jan Hospers – a magnetic field pioneer

Did you know that Jan Hospers (1925-2006) was the first professor of Applied Geophysics at NTNU (NTH) and in Norway? Hospers played an important role in studies of Earth’s physics – geophysics, and through his research showed that the Earth’s magnetic field had reversed – shifted direction. His studies also gave more substance to the theories of continental plate drift and migration of the magnetic poles. Jan Hospers was central to the building of the department and the petroleum studies at NTNU.

https://agupubs.onlinelibrary.wiley.com/doi/pdf/10.1029/2008EO460001

Kvikkleireskredet i Alta – behov for kartlegging av farlige områder i Norge

Kvikkleireskredet i Alta 3. juni endte heldigvis uten tap av menneskeliv, men minner oss på at store arealer i Norge består av potensielt ustabile landmasser. I Norge dekkes et område på 5000 km2 av marin leire. Professor Bjørn Frengstad mener det er viktig å videreutvikle de geofysiske kartleggingsmetodene og de geologiske forståelsesmodellene

Professor Bjørn Frengstad

Kvikkleire er et fenomen som bare forekommer i utkanten av de områdene som var nediset under siste Istid (Norge, Sverige, Finland, Canada og Alaska). Tyngden av ismassene presset landet ned slik at havet relativt sett sto vesentlig høyere enn i dag. I Trondheim er den marine grensen ca 175 m over dagens havnivå. Den såkalte Strandlinja i nedkant av Bymarka representerer nettopp den høyestliggende strandlinja fra drøyt 10 000 år tilbake. Smeltevannet fra breene vasket med seg ørsmå leirpartikler som var slitt løs fra berggrunnen. Store mengder ble avsatt i saltvann utenfor brearmene. Da tyngden av ismassene slapp, steg landområdene igjen – en prosess som pågår fortsatt. Dermed ble tidligere havbunn og fjordbunn omgjort til tørre landområder. Dette er svært god landbruksjord, og områdene med marine leirer i Norge er relativt tett befolket.

Bilde fra Leirskred i Rissa i 1978

Utvasket leire blir kvikk
Det er salt fra det opprinnelige havvannet som holder leira sammen – litt på samme måte som at salt kan brukes som bindemiddel i trolldeig. Når den marine leira gjennom tusener av år utsettes for regn og ferskt grunnvann, kan saltet vaskes ut og leira blir potensielt ustabil. Så lenge leira får ligge uforstyrret, kan bæreevnen være god nok. Dersom leira forstyrres, kan strukturen kollapse slik at leira blir flytende som en tykk suppe. Utvasket marin leire kan altså bli kvikk. Forstyrrelsen kan være grave- eller sprengningsarbeider, men kan også være små overflateskred som utløses på grunn av høyt vanninnhold i jorda eller bekker som graver i foten av skråninger.

Kvikkleireskredet i Alta
I de øverste lagene av leira vil det skje en uttørking og ulike kjemiske forvitringsreaksjoner som gjør leira fast. Denne leira kalles for tørrskorpe og er med på å beskytte underliggende lag. Videoen fra skredet i Alta 3. juni viser at tørrskorpa henger ganske godt sammen og kan bære bygningene selv om lagene under er blitt helt flytende. På grunn av tørrskorpa er det svært vanskelig å vurdere tilstedeværelsen av kvikkleire utfra observasjoner av terrengoverflaten. Men det er også tørrskorpa som gjør at en kan leve trygt i områder som har kjente kvikkleireforekomster mot dypet, så lenge en tar visse forholdsregler.

Se video fra kvikkleireskredet
https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/wP1wEM/her-gaar-jordraset-i-alta-jeg-loep-for-livet

https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/her-ruller-huset-over-kanten_-se-odeleggelsene-etter-jordskredet-1.15040387

5000 km2 marin leire i Norge
I Norge er ca 5000 km2 dekket av marin leire; et areal som tilsvarer tidligere Akershus fylke. Det er særlig de flate områdene rundt Oslofjorden og Trondheimsfjorden som har store arealer med marin leire innover land, men også langs de andre fjordene i landet kan det være tykke avsetninger i enkelte områder. Det er lagt ned en stor innsats for å kartlegge utbredelsen av kvikkleire, særlig etter Rissa-skredet i 1978. Men fortsatt er kartene og databasene mangelfulle. Det medfører at fatale kvikkleireskred inntreffer i områder som ikke er avmerket i faresonekartene – slik som i Sørum i november 2016. Det medfører også at veier og annen infrastruktur planlegges over områder som etter hvert viser seg å ha store stabilitetsmessige utfordringer – som langs den planlagte nye jernbanetraseen gjennom Østfold.

 Trenger mer kartlegging
En vet i begrenset grad hvor mektig leira er over berggrunnen i ethvert punkt og i hvilket dybdeintervall den eventuelt er kvikk. Boringer er både kostbare og tidkrevende. Gjort på riktig måte kan de gi mye informasjon av høy kvalitet, men med liten areal- og volummessig rekkevidde. Det er neppe hensiktsmessig å undersøke alle forekomster av marin leire med et tilstrekkelig tett grid av geotekniske boringer for å kunne bestemme hvilke områder som er trygge og hvilke som er potensielt farlige. Å forbedre geofysiske kartleggingsmetoder er derfor viktig. Det arbeides også med å utvikle bedre geologiske forståelsesmodeller for hvorfor kvikkleire dannes noen steder, men ikke overalt hvor det er marine leirer.

Å utføre stabilitetsberegninger av leiravsetninger er først og fremst en geoteknisk oppgave. Å kartlegge utbredelsen av kvikkleire og øke forståelsen for hvor og hvorfor den opptrer, er en oppgave for geologer. Her er vi dessverre ennå ikke i mål.

Oppfordring! Vi trenger videohilsener fra faglærere til utmatrikulering på IV

I forbindelse med digital utmatrikulering den 12. juni for IVs avgangsstudenter 2020 ber vi om bidrag fra faglærere med en videohilsen!

Filmsnuttene vil bli vist under den digitale utmatrikuleringen. Dersom du ønsker å bidra, trenger vi:

  • Et 5-10 sekunders videoklipp
  • Liggende format (landskap)
  • Hilsen (for eksempel: «lykke til, takk for nå» eller ett «vink»Les mer på Innsida her

Hvis noen trenger hjelp med å lage videoklipp kan dere kontakte kommunikasjonsrådgiver Jon Are Nilsen

Frist for innlevering av klipp er 1.juni